Dagbladet skriver i dag at “folk flest”, eller 7 av 10 spurte ifølge en undersøkelse foretatt av fokus bank, nÃ¥ tror at nedgangen i boligmarkedet er nÃ¥dd bunnen og at det vil flate ut eller stabilisere seg de neste 12 mÃ¥nedene.

“Folk flest” har derimot en tendens til Ã¥ hÃ¥pe, eller tro, pÃ¥ en positiv utvikling i nedgangstider, og boligmarkedet vil i det store og hele alltid bestemmes av hver enkelts individuelle privatøkonomi. NÃ¥r man da legger til grunn en økt arbeidsledighet, liten eller ingen lønnsøkning i løpet av Ã¥ret og fortsatt nedgangstid i norsk industri er det ikke stor grunn til Ã¥ tro at boligmarkedet enda har nÃ¥dd bunnen.

Det skrives i dag om et par som fikk lån på 605.200.- kroner for å kjøpe seg bolig, mens fellesgjelden på boligen var på 2,16 millioner kroner. På bakgrunn av at banken opptrådte forsømmende oppfordrer nå nemda å lempe hele lånet på 605.200.- kroner.

Nemda er nok ute på bærtur

Om noen har en fellesgjeld på sin bolig betyr vel dette at de kjøper seg inn i et borettslag, og med en fellesgjeld på boligen på 2,16 millioner kroner betyr dette en cirka månedlig utgift på rundt 4000.- for paret i fellesutgifter. I tillegg vil da lånet på 605.200.- kroner måtte forsvares, noe som igjen betyr ca. 2000 kroner ekstra. At ett ungt par vil kunne få sanert sin gjeld på bakgrunn av at banken opptrådte forsømmelig, vil nok kunne åpne mange muligheter for svindlere rundt omkring i det ganske land.

Det er praktisk å sammenligne bankrenter rundt omkring på nettet, men i praksis vil du ofte kunne oppnå bedre bankrenter enn dem du finner i prissammenligningstjenest. Det kan du, fordi de bankrentene som sammenlignes alltid er listeprisene.

Det er feil å si at prissammenligningstjenest dermed ikke kan brukes til noe, for bevares det kan de. Bankenes listepriser kan gi deg et inntrykk av hvor den enkelte banken ligger i forhold til andre banker. Legg likevel merke til at det som regel er bankrenter for et enkelt bankprodukt, som sammenlignes og ikke? hele pakken?.

de fleste av oss er irreteklart over å skulle betale gebyr, når vi bruker våre bank, lager banklån m.v.. Likevel benytter mange banker gebyr i vid utstrekning i forbindelse med etablering av diverse banklån osv.. Når du sammenligner bankrenter, er disse gebyrene ikke alltid med, da gebyrsatsene kan avhenge av lånebeløpets størrelse.

Vær derfor på vakt, når du sjekker bankrenter, og husk nyansene i de rentesatsene du ser på skjermen. Og overvei om ikke en samling av dine banksaktiviteter vil kunne gi deg bedre bankrenter bredt betraktet, og dermed en bedre helhetsøkonomi.

Vi ønsker å bidra positiv til din privatøkonomi, og du er velkommen til å opprette en gratis og uforpliktende forespørsel i forbindelse med f.eks. bankskifte , banklån eller i en av de andre bankkategorier. Her gjennom kan du forhåpentligvis oppnå bedre bankrenter enn du har i dag.

Denne posten er gitt av kredittkort og lån

På noen lånetyper er renten fast gjennom hele løpetiden, mens andre lånetyper har variabel rente. Renten er normalt lavere på lån med variabel rente, men her er risikoen også større, da lav rente og høy risiko henger sammen. Hvis du har et lån med variabel rente, kan avdragene stige i lånets løpetid, og det er i prinsippet ikke noe øverste tak for rentestigningen. Friverdi din er også dårlig beskyttet, når du har et lån med variabel rente. Hva er forskjellen på hypoteklån og banklån? Renten er som hovedregel lavest på hypoteklån. Derfor kan det normalt best betale seg å låne penger til boligen din i et realkredittinstitutt, men her kan du bare belåne huset din opp til en grense på 80 prosent av husets verdi. Hvis du har bruk for å låne mer, må du ta et banklån. Når du låner penge i et realkredittinstitutt, er det først og fremst renten, som avgjør hvor dyrt lånet blir. Når du tar opp et hypoteklån, utsteder kredittforeningen obligasjoner, som de selger til investorer på de finansielle markedene. Salgsprisen avgjør renten, og salget av obligasjonene skaffer de pengen som du gjerne vil låne.

Bankene bestemmer derimot selv hvilken rente de vil låne penge ut til. Som vanlig boligeier må du derfor ofte forhandle med banken for å få fornuftige rentevilkår. På banklån er renten normalt variabel. Det betyr at banken med forholdsvis kort varsel kan endre renten og dermed kundenes kostnader.

Sett i historisk perspektiv lå renten og svingte omkring 4 til 5 prosent fram til starten av 1960. Heretter steg den med rakettfart til omkring 20 prosent i slutten av 1970, hvor vi hadde den siste store oljekrisen. Denne periode var kjennetegnet av høy inflasjon. I mange land, og særlig i USA og Europa, er det gjennom de siste tiårene kommet mer større fokus på å bekjempe inflasjon. Det betyr at renten nå befinner seg på et vesentlig lavere nivå. Blant økonomer er det bred enighet om at det er urealistisk, at renten skulle nærme seg det mer høye nivået fra 1970 igjen. Korte og lange renter Den korte renten Den korte renten er et generelt uttrykk for renten på lån, hvor løpetiden er opp til 10 år. Den helt korte renten, som gjelder for løpetider opp til ett år, har først og fremst betydning for boligeiere, som tar lån med variabel rente. I resten av avsnittet referert til den helt korte renten. De danske korte rentene har siden euro innføring i 1999 fulgt den Europeiske Sentralbanks (ECB) rentesats som en skygge, fordi Danmark har valgt å låse kronekursen fast til euro. Når ECB hever eller senker de korte rentene, gjør Nasjonalbanken det samme innenfor få timer. På den måten bevares styrkeforholdet mellom kroner og euro. Når den korte renten heves, blir lån med variabel rente dyrere.

Denne posten er gitt av lånesiden og kredittkortsiden